Forrige fredag var været fint og vi bestemte oss brått for å dra til hytta som har vært urørt siden høsten. Vi hadde hørt at det var museår i fjor og var litt redde for hva som kom til å møte oss. Vi bestemte oss klokka 15.00 og pakket i en fei, middagen var ferdig og trengte bare å varmes opp når vi kom frem. Klokka 16.00 var bilen pakka og vi kjørte til barnehagen, tok med barna og la i vei. På halvveien stoppet vi for en is og litt innkjøp av mat vi hadde heldigvis tatt med oss alt spiselig hjem før vinteren (så det var ikke noe å leve av for eventuelle mus). Omtrent klokka 18.00 var vi ferdig med å bære inn og alle varmeovner var satt på på fullt. Komfyr og platetopp var også på for å varme opp maten. For å være sikre på å overbelaste strømnettet støvsugde vi litt samtidig og spredde alle apparatene utover de ulike kursene så sikringene ikke skulle gå. PANG, så var hele hytta mørk (det sa ikke pang, men det sluknet på et blunk). Heldigvis har vi automatsikringer. Vil du få våre nye saker på e-post? Fyll inn din e-post adresse her
Jeg fant fram mobiltelefonen og lyste meg frem til sikringsskapet. Der var alle sikringene på. Hvordan kunne dette skje? Etter noen sekunder skjønte jeg det, takket være en elendig elektriker vi hadde hjemme en gang som tukla i sikringsskapet vårt så det sa PANG (på ekte). Når han spurte om jeg hadde stige og var på vei til å klatre opp i lyktestolpen utenfor huset vårt kom han på det samme som jeg nå gjorde. Det finnes en inntakssikring før sikringsskapet også. Hjemme er den i kjelleren vår, men på hytta er den sammen med strømmåleren som henger på veggen utenfor hytta. Under strømmåleren var det en firkantet boks som jeg greide å skru opp med en nøkkel og inni der fant jeg to varme skrusikringer hvor den ene hadde gått. 35 A stod det på den.
Vi ringte Kiwi, men de hadde bare opp til 25 A, de anbefalte Slevik elektriske, men de stengte klokka 18.00. Måtte vi dra hjem igjen? Det fristet ikke veldig med to små jenter som hele bilturen gledet seg til alt de skulle gjøre dagen etter. Etter flere telefoner og søk på internett satte jeg kursen mot Power i Fredrikstad (de hadde det ifølge internett) som var åpent til klokka 20.00. Både Biltema og Clas Ohlson hadde vi ringt og de sa de ikke hadde. Jeg visste ikke hvor Power var og måtte stole blindt på Google Maps. Når jeg kom frem var det Europris og ikke Power som var der det sto på kartet. Clas Ohlson lå rett ved siden av så jeg gikk inn for å spørre om veien til Power. Samtidig fikk jeg en telefon fra kona som sa at de ikke hadde det på Power, hun hadde ringt og spurt. Når jeg først var der ville jeg jo sjekke og spurte både hvor Power var og om de hadde 35 A sikringer. Power er rett borti gata og 35 A sikringer har vi på hylle 752 fikk jeg som svar. Jeg fant hylla og til min glede hadde de igjen to pakker med 35 A sikringer. Desperat som jeg var kjøpte jeg begge (unnskyld om noen andre trengte den andre) og hadde nå med meg 10 nye sikringer og satt meg glad i bilen, ringte kona og hun begynte å legge barna som var holdt våkne i tilfelle vi måtte kjøre hjem igjen. 20 minutter senere var strømmen tilbake og vi var litt mer forsiktig med varmen etter dette. Barna sovnet fort etter den litt skumle opplevelsen og vi fikk varmet opp maten og satt oss under pleddet. Endelig fikk vi roen vi hadde kommet for.
Lørdagen var ikke været like strålende og det var i kaldeste laget til å kose seg ute. Barna fikk sykla på terrassen som de hadde lengtet etter, lekt med alle lekene som hadde vært i vinterdvale og spilt mange av spillene (les våre brettspillanmeldelser her) i tillegg til noen turer på rutsjebanen. Mamma @zenabs.syrom fikk litt tid til sin nye hobby naturfarging av stoffer og fikk noen nydelige lilla farger på stoffene med å tilsette bark fra blåtre i vannet hun kokte stoffene i . Jeg derimot husker ikke helt hvordan jeg fikk dagen til å gå, men det er kanskje derfor vi har hytte. For å koble av og ikke trenge å ha noen gjøremål hengende over seg hele tiden.
Søndagen var været bedre igjen og vi fikk med oss en liten tur til stranda på formiddagen. Svanene svømte vakkert omkring mellom isflakene og vi fikk kastet både steiner og kongler på disse (isflakene altså). Vi hadde glemt å ta med oss Minimeisen (les anmeldelse her)så turen ble ikke så lang. Lillesøster vekslet mellom å sitte på nakken og å gå litt selv, mens Storesøster syklet fornøyd rundt på sykkelen hun fikk til 5 års dagen sin som også hadde vært i vinterdvale på hytta. Etter lunsj var hytteturen ferdig for denne gang og vi kom oss hjem tidlig nok til å få litt ut av dagen hjemme også. Nå gleder vi oss til resten av sesongen.
