Nå er ferien halvferdig og bilen har rundet 5000 km denne turen. Heldigvis er vi langt over halvveis i distanse, men har fortsatt et stykke igjen.
Planen er å ta for seg hvert sted mer detaljert når vi får mer tid, men siden mange begynner ferien sin i disse tider vil vi gi noen anbefalinger av det vi har sett så langt.
Som skrevet innlegget i første uke av Norgesferien ble ferden nordover gjort på E6 selv om det er litt lengre enn Østerdalen, men det er mindre tungtransport og etter min mening penere natur. Første virkelige høydepunkt var Sommarøy utenfor Tromsø med blikkstille hav, hvite strender, høye snødekte fjell og deilig varme fra midnattsola.
Opplevelsen på Nordkapp sto i sterk kontrast til Sommarøy og vi ble møtt med kraftig vind og tett tåke. Det ble derfor med en lynvisitt og et annerledes minne, men om vi skal gi anbefalinger om en reiserute ville vi droppet å kjøre nord for Tromsø om man ikke har veldig mye tid å ta av. Fra Tromsø og sørover kan du kjøre i vakker natur omtrent uavbrutt hele veien til Lindesnes. VÆRET er veldig avgjørende for opplevelsen av naturen og for oss er det de stedene vi har hatt finest vær vi synes det har vært vakrest.
Vi var innom helleristningene i Alta som helt klart er verdt et stopp om man er i nærheten, men for oss var det ikke så unikt at jeg ville kjørt dit for dette alene, selv om man allerede var i Tromsø. Det var også helleristninger på Kvaløya og flere andre steder på veien nordover før dette. Fra Alta ville vi få med oss Senja før vi dro til Vesterålen og Lofoten.
Siden vi har små barn i bilen tok vi en omvei innom Polarparken og fikk med oss mating av gaupe, jerv, bjørn, polarrev og ulv i tillegg til at de også har reinsdyr, hjort, elg og moskus i store områder hvor dyrene ser ut til å ha det godt. Klokka 13.00 er det mating av rovdyrene og dette er helt klart verdt å få med seg om du vil se dyrene ikke bare de store gjerdene det skal være noen dyr innenfor (Hvis du ikke har mulighet til å være der når det er mating ville jeg ikke tenkt at det var verdt inngangspengene).
Senja ble et nytt høydepunkt og Husøy var veldig vakkert i tillegg til at vi fikk oss en fin tur opp på Knuten ved Mefjordvær (ca 20 minutter til toppen med to små barn). Storsanden kan være et fint sted både å stoppe og å overnatte for de som overnatter langs veien (telt, bil eller vogn).
Fra Senja tok vi ferge til vakre Andøya (ta med sjøsyketabletter). Det var mye vind og siden vi ligger i telt oppå taket er det vanskelig å finne le. Bleik er stedet som sitter best fast i minnet som vakkert, men på grunn av mye vind, all stans forbudt og behovet vi hadde for å komme til roligere forhold før vi skulle slå opp teltet gjorde at vi kjørte alt for fort denne strekningen og heller ikke tok så mye bilder.
Etter Andøya fortsatte vi gjennom Vesterålen og Lofoten helt til Å hvor vi tok ferge (fra Moksnes) til Bodø. Vår opplevelse er at mellom Andøya og Vareid må man kjøre litt bort fra hovedveien for å få de vakreste opplevelsene. Vi hadde en fantastisk taco-lunsj ved Hanøy, middag i hippe Henningsvær (Lofotens Grünerløkka) og overnatting ved Kallestranda. Fra Vareid og til Å trengte man ikke ta noen avstikkere for å oppleve vakker natur. Det siste strekket i Lofoten er så vakkert at det er umulig å kjøre uten regelmessige stopp for å ta bilder.
Ferga til Bodø var uproblematisk for oss og vi fikk en fin overfart i rolig sjø. Vi ble til og med intervjuet av Østlandssendingen om vår reise innløpet av overfarten. (Du kan høre det her trykk på tidspunkter og bla helt ned til siste sak: kjører fra Nordkapp til Lindesnes) Vi dro en dag før planlagt på grunn av farevarsel om mye vind, men vi gir uansett denne ferga et svakere farevarsel om sjøsyke enn Senja til Andøya hvor spyposene lå på bordet når vi kom ombord.
Fra Bodø til Trondheim hadde vi ikke like fint vær og med unntak av et besøk til Vega (Øysamfunn på Verdensarvlista utenfor Brønnøysund) og Torghatten ble for oss dette en kjedelig etappe selv om vi kjørte Kystriksveien nesten hele veien fra Bodø til Steinkjær. Kun en tur inn til Mosjøen for pizza og en 700 meters tur i zipline over elva og en overnatting ved vakre Laksforsen var avviket fra Kystriksveien.
Vega og Torghatten står allikevel igjen som noen av de flotteste minnene på turen. De over 1400 trappetrinnene opp Vegatrappa til Ravnefloget og et tur på verdensarvsenteret var veldig minneverdig. Torghatten var et veldig kult sted og ikke lengre tur enn at Storesøster (5 år) gikk hele veien uten å klage på at det var langt eller at beina ble gele (noe de ble av å gå opp Vegatrappa).
Etter et besøk hos bekjente i Trondheim gikk turen videre langs kysten via Kristiansund og vakre Atlanterhavsveien til Molde før vi hadde en snau uke i Bestefars barndomshjem i Fiksdal. Resten av turen før dere høre mer om senere. Ta gjerne kontakt om dere lurer på noe og følg oss på instagram for daglige oppdateringer på veien.