Etter snart å ha fullført det merkeligste året som lærer så langt i min karriere trengte jeg et avbrekk fra byen og bestemte meg for å ta en tur i skogen. Etter å ha samlet informasjon om hele Oslomarka i vinter (les turtips i Sørmarka, Østmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Nordmarka, Krokskogen, Kjekstadmarka, Vestmarka og Bærumsmarka her) var det på tide å sjekke ut noen nye steder. Jeg hadde også lyst til å ha noen mål på turen, så da sjekket jeg om det var noen stolper å finne i skogen. Det første stedet jeg fant var kartet som heter Sørmarka. De fleste postene var rundt Syverudtjern med noen avstikkere. Så da var det bare å ta med niste og vannflaske og sette seg i bilen. Ønsker du å få alle våre saker på e-post? Fyll inn din adresse under.
Etter 20 minutters kjøring kom jeg frem til Sørmarka konferanse hotell og parkerte der. Den første posten var ca 20 meter fra parkeringa før jeg kom ned til en idyllisk brygge hvor jeg kunne skimte en fisker i en liten båt et godt stykke utpå vannet (for øvrig det eneste menneske jeg så på hele turen). Jeg brukte Strava for å dokumentere rutevalg, hastighet osv., men glemte selvfølgelig å starte den før jeg hadde gått et lite stykke.
Stien rundt vannet er blåmerket og er 3,6 km lang i småkupert område. Det varierer mellom tett granskog og mer åpen furuskog på toppene som gir et helt forskjellig lys som gjør det ekstra fint å gå. Innimellom går stien ned til vannet og det dukker opp noen idylliske steder, men for bading er det nok mest egnet ved brygga like ved parkeringa. Stolpene kommer med 5-10 minutters mellomrom og er lette å finne til tross for å være svarte. En elev sa til meg noe slikt: “I Oslo er stolpene blå eller røde om du ikke har asfalt under bena når du registrer de og svarte om du ikke kan se asfalt, mens i resten av landet kan du gå opp på en fjelltopp og alt du finner er en blå stolpe.” Jeg savner kanskje at noen av postene er mer krevende jeg også. Dette kartet gir i motsetning til kartet i Middelalderparken hvor du ser minst en og ofte 2-3 stolper fra hver stolpe du finner litt tid til å legge bort telefonen og nyte naturen også.
Etter å ha gått rundt halve vannet kom mitt første valg av vei. Følge sti, gå korteste vei eller en kombinasjon. Det enkleste hadde nok vært å fortsette videre litt til for så å gå frem og tilbake samme vei på en stor sti for å finne posten lengst unna, men det virket ikke fristende å gå samme vei frem og tilbake så jeg prøvde å finne meg en runde. På kartet var det merket en “utydelig sti” som kunne tilby meg en runde uten altfor stor omvei og jeg valgte da denne. Det var kun et veldig kort stykke den var veldig utydelig og den gikk parallelt med en bekk så det var lett å finne den igjen om man skulle miste den. Den utydelige stien ble etter hvert tydelig når jeg nærmet meg Siggerud og når jeg kom så nær Siggerud at jeg hørte mennesker snudde jeg innover i skogen igjen for å finne stolpen. Etter å ha gått gjennom granskog ei stund kom jeg opp på en flott høyde (Tangefjellet) som jeg ser for meg er godt besøkt i helgene av folk fra Siggerud.
Derfra fulgte jeg blåmerket sti videre til neste post hvor jeg igjen hadde flere valg. Jeg gikk for det korteste og fra neste post dristet jeg meg ut på å gå korteste vei ned til Syverudtjern uten å følge sti. Det hadde vært mye skogsmaskiner i området, så skogen var tynnet ut, men det lå igjen mye kvister på bakken som tidvis var litt krevende å gå i. Den siste delen ned mot vannet gikk derimot smertefritt utenfor stien og de to siste postene bød på få utfordringer.
Total lengde på turen ble ca 5,5 km og litt over 100 høydemeter ble forsert i løpet av 1 time og 25 minutter. Passe lengde for en impulsiv tur uten å måtte gjøre noen forberedelser på forhånd og kan fint gjennomføres uten å ta med matpakke også.
