Vi følte tiden var inne for å utforske områdene rundt Moshi og vår første utflukt ble til en foss. Dette ble kombinert med å se noen huler og en kaffetur som vi vil skrive om i et eget innlegg.
Etter en kjøretur på omlag en time i rolig tempo østover og oppover mot Kilimanjaro kom vi opp til 1350 meters høyde. Marangu er nok best kjent som startsted for en av rutene opp til Kilimanjaro, men vi dro dit for å se på fossen som de lokale kaller Kilasia som betyr ustoppelig eller uendelig.
Det meste av turen gikk på gode asfalterte veier, men de siste minuttene ble stadig mer humpete på mindre jordveier. Vi parkerte ved en liten gård og etter å ha plukket noen kaffebær og sett på noen geiter begynte turen nedover. Først gikk det slakt nedover med fine trappetrinn frem til selve nedfarten startet. Vi betalte inngangspenger, 10000 shilling (ca 40 kroner) hver og fikk med oss noen lokale guider selv om vi hadde med egen guide.
Veien ned var bratt, men for det meste murte trappetrinn. Omgivelsene består av vakre blomster, avokadotrær og flott utsikt. Lillesøster satt i minimeisen vår og storesøster gikk det meste, men ble båret noen få steder av de lokale guidene. Han ene var utrolig tillitvekkende og lot alt være på hennes premisser. Etter å ha gått og klatret nedover blant fallende avokadoer og bugnende blomster ei stund kom vi til elva og hørte fossen, men vi måtte krysse elva for å se selve fossen godt.
Nedfarten hadde brakt oss inn i en regnskog og fargene, lyset og lyden av fossen gjorde sterkt inntrykk. For de som ikke har vært i en regnskog før er det virkelig å anbefale. De siste dagene hadde det regnet mye og elva var dypere enn normalt. Vår guide ble igjen på elvebredden, mens vi andre begynte kryssingen. Jeg gikk først over med Lillesøster i minimeisen geleidet av en av guidene. Bestemor ble ledet over av den andre. Lillesøster ble igjen hos bestemor og jeg gikk tilbake for å sette Storesøster i meisen og gjøre neste kryssing. I sterk strøm, ujevn og ukjent bunn og med vann opp til skrittet var det krevende å krysse elva, men til slutt var hele familien over.
Til tross for dette var ikke utfordringene over. For å gå de siste 50 meterne måtte vi klatre barbeint opp og mellom store steiner på veien til å se fossen i sin helhet. Når vi endelig var fremme var gleden stor oss alle og vi ble trollbundet av kraften i fossen og de små dråpene som sprutet over oss og omkringliggende fjellvegger. Fossen holdes i live av isbreene på Kilimanjaro og tørker derfor aldri ut. Dette gjør at alt rundt oss var grønt og ga en magisk opplevelse.
På vei tilbake fra fossen tok lillesøster plass i bæreselen hos Zenab for å sove og Storesøster ble i minimeisen til vi hadde klatra ned og krysset elva igjen. Fra elva gikk hun selv opp de 20 minuttene med bratte skrenter og trapper, en tur som gjorde oss alle skikkelig støle dagen etter. Først når vi hadde kommet tilbake til gården sa hun for første gang at hun var sliten i beina, men da hun kjente seg igjen og skjønte at vi var på toppen gikk hun resten med glede. Tilbake ved bilen plukket Storesøster noen flere kaffebær og vi fortalte eieren av gården at barna er veldig glad i kaffe.
Vi sa at vi hadde tenkt til å ta med noen bær for å plante et kaffetre hjemme i Norge. Han foreslo da at vi heller tok med et lite tre og vi ble med inn på gårdstunet hans hvor vi så både geiter og ei ku i fjøset i tillegg til noen høns. Han dro opp et tre på omlag 30 cm og pakket det inn med litt jord i en pose for oss som vi kjøpte for ca 10 kroner.
Vi kjørte derfra videre til neste opplevelse, nemlig en Chagga landsby, hvor en kan oppleve ekte kaffeglede, det kan du lese mer om her. Hvis du trenger andre tips til hva du kan gjøre i Moshi, har vi laget en reiseguide.
Takk til Minimeis for godt samarbeid
