Heksejakta i Tanzania skiller seg fra den vi kjenner fra Europa. Her er det ikke heksene som blir jaktet på, men det er heksene som jakter. Albinoer er målet. I deler av Tanzania og noen andre land er kroppsdeler fra albinoer en ettertraktet vare og en hånd kan være verdt over 10.000 kroner. Det er mye penger i et land hvor store deler av befolkningen tjener langt under 5000 kroner hvert år.
På vei hjem fra byen møtte vi en dag en nonne, Søster Mary Benedicta, som hadde med seg to gutter som solgte kopper og kar. Hun begynte å snakke med oss og vi kjøpte noen kopper fra guttene. Hun fortalte at hun driver en skole og inviterte oss til å komme på besøk.
På vei til Kikuletwa Hot Springs dro vi innom skolen som ligger i et område som heter Boma Ngombe i Kilimanjaro regionen. Vi ble møtt av de høyeste murene vi har sett her i landet, ihvertfall 2,5 meter høye og uten noen åpninger og med jernspisser stikkende opp på toppen. Selv porten var av massivt stål og vakta sjekket nøye hvem vi var og sjekket med Søster Mary Benedicta at hun hadde invitert oss før vi fikk komme inn.
Etter å ha kommet inn ble vi møtt av et område bestående av en skole, en matsal, en hel og en påbegynt bygning til å sove i og en tradisjonell afrikansk skole i tillegg til en barnehage, lekeplass og noen åkre. Til tross for at det er skoleferie var det godt over 100 av skolens 300 barn som fortsatt var der. Det er de som ikke har noe hjem å komme til eller de som ikke kan komme hjem av frykt for å bli jaktet på.
Skolen består av døve, blinde og barn med nedsatt evne til å bevege seg. Og så er det albinoer. Så vidt vi vet er dette den største av 3 skoler for albinoer i landet og den er plassert langt unna de mest problematiske områdene for albinoer, som er i områdene nær Victoriasjøen. Albinoene tør ikke dra hjem til sine familier i ferien av frykt for å bli drept eller skadet.
Det jobbet et sted mellom 20 og 30 lærere på stedet og de var både muslimske, kristne og stammereligioner på samme måte som elevene også var fra ulike trosretninger. Staten betalte for 10 av lærerstillingene resten av pengene var mer uforutsigbart og hun sa at lærene for det meste får lønn som de skal hver måned. Hun hadde også begynt å bygge nytt hus for å sove, men hadde foreløpig ikke råd til å sette på tak. (Dette er veldig vanlig her og det finnes veldig mange bygninger som mangler det kostbare taket).
Dersom hun får taket på plass sa hun at det allerede var 40 albinobarn som var på venteliste for å komme inn. Hvis noen er i nærheten anbefaler jeg på det sterkeste å ta en tur innom. Barna har det trygt innenfor murene og får skolegang som gjør det mulig å lykkes i livet. Forhåpentligvis kan de få seg jobb i deler av landet hvor de ikke er utsatte for angrep. Vi har sett flere albinoer gå rundt i Moshi og de vi har snakket med om dette mener at det er ingen fare å være albino her.
Besøket har brent seg fast i våre minner og det er tøft å tenke på og lese historier om barn og voksne som har blitt angrepet og drept kun fordi de er født med mindre pigmenter enn vanlig. Jeg kan ikke huske å ha vært noe annet sted som har gjort så sterkt inntrykk siden jeg var ved S21, fengselet i Phnom Penh hvor alle som ble fengslet ble drept.
PS! Etter besøket ble vi nysgjerrige på albinisme og fant ut at det i Afrika er 1 av 4000 som blir født med en form for albinisme mot 1 av 17000 i Europa.
Ta kontakt med oss på post@reiseglade.com dersom du eller noen du kjenner kan være interessert i å hjelpe barnehjemmet.
